Hjem

Svalbardkurset 2025: Kunnskap for fremtidens Svalbard

Årets Svalbardkurs går i perioden mandag 4. august – onsdag 13. august 2025. 
Søknadsfrist til kurset er mandag 10. mars 2025.  

Årets tema: Kunnskap for fremtidens Svalbard 

Helt siden Willem Barentsz oppdaget Spitsbergen i 1596 har produksjon av kunnskap vært en viktig del av Svalbards historie. Det begynte med geografisk kartlegging av terra incognita, det ukjente landet, på 1600- og 1700-tallet. På 1800-tallet startet den systematiske utforskningen av ressurser, fenomener og prosesser i naturen på Svalbard med bidrag fra mange nasjoners vitenskapsfolk. Gjennom Svalbardtraktaten (1920) er Norge satt til å forvalte øygruppa. Dette innebærer blant annet rett og plikt til å ta vare på Svalbards særegne natur og kulturminner for ettertida. Norske myndigheter har satt som mål at Svalbard skal være ett av verdens best forvaltede villmarksområder og kunnskapen som produseres vil bidra til å oppnå myndighetenes mål. 

Lokalsamfunn med moderne infrastruktur gir gode betingelser for utvikling av forskning og utdanning, som i sin tur bidrar på mange måter til samfunnet. Særlig fra 1990-tallet har forskningsvirksomheten vokst kraftig i takt med moderniseringen av lokalsamfunnene. Ny-Ålesund er omdannet fra tidligere gruvesamfunn til avansert forskningsstasjon med stort internasjonalt innslag. Longyearbyen har fått forskningsinfrastruktur i verdensklasse, og fra 1993 også høyere utdanning gjennom etableringen av UNIS. Det nyeste tilskuddet til utdanning er Svalbard Folkehøgskole som åpnet i 2019. 

All menneskelig virksomhet på Svalbard har satt sine spor, fra hvalfangsten på 1600-tallet, via russisk og norsk overvintringsfangst, gruvedrift, til forskning og turisme i nåtid. Denne tilstedeværelsen har medført stor påvirkning på Svalbards natur og økosystemer.  Store ressurser er brukt for å tilbakeføre naturen i området rundt den nedlagte Svea-gruva. Fortsatt er det områder på Svalbard med høye konsentrasjoner av giftige tungt nedbrytbare miljøgifter fra historiske og pågående aktiviteter og det er miljømessige, etiske, praktiske og økonomiske dilemmaer knyttet til eventuelle tiltak. I januar 2024 åpnet Stortinget for mineralleting på havbunnen utenfor Svalbard. Forstår vi konsekvensene av dette? Kan slik virksomhet medføre ikke-reversible effekter på Svalbards økosystemer?   

I 2024 kom det en ny stortingsmelding om Svalbard, også kalt Svalbardmeldingen, to år tidligere enn forventet. Bakgrunnen for fremskyndelsen er raske klimaendringer, økt aktivitet og en ny sikkerhetssituasjon i Europa.

Den 14. august 2025 er det 100 år siden Svalbardtraktaten trådte i kraft.

Det er en sterk sammenheng mellom kunnskapsproduksjon, forvaltning og samfunnsutvikling på Svalbard – før, nå og i fremtiden. Dette vil være et hovedtema for årets Svalbardkurs, som blant annet vil ta opp disse spørsmålene: 

  • Hvordan bidrar forskning og utdanning på Svalbard til kunnskap som trengs for å løse så vel lokale forvaltningsutfordringer som globale utfordringer? 
  • Hvordan rigger vi oss for å sikre at vi får den kunnskapen vi har behov for forsvarlig forvaltning også i fremtiden?  
  • Hvordan formidler vi forskningsdata og deler infrastruktur for å øke samfunnsnytten av svalbardforskningen? 
  • I hvilken grad kan vi redusere det menneskelige fotavtrykket i Svalbard-miljøet? 
  • Hva betyr lokalt forankrede institusjoner som UNIS og Norsk Polarinstitutt for utviklingen av arktisk forskning og utdanning – og for lokalsamfunnene?

OM SVALBARDKURSET 

NTNU, Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) og Norsk Polarinstitutt samarbeider om Svalbardkurset, som ble arrangert for aller første gang i 1976. 

Gjennom forelesninger, orienteringer, ekskursjoner og diskusjoner gir kurset en tverrfaglig innføring i Svalbards natur og miljø, historie og kulturminner, næringsliv og samfunn, politikk og rettsforhold. Vi legger vekt på å presentere ny forskning og drøfte aktuelle problemstillinger knyttet til Svalbard og Arktis. 

Kurset inneholder mye utendørsaktivitet, og ekskursjoner foregår både til fots og i småbåter. Turene i felt krever rimelig god fysisk form, og deltakerne må være forberedt på lave temperaturer og skiftende vær. I løpet av kurset vil vi oppholde oss både i Longyearbyen og i Ny-Ålesund, samt ta båttur langs vestkysten av Spitsbergen.   

KURSLEDELSE

  • Geir Johnsen, Professor, Institutt for biologi, NTNU/Professor II, UNIS (kursleder) 
  • Harald Steen, Forskningsdirektør, Norsk Polarinstitutt 
  • Øyvind Ødegård, marinarkeolog, NTNU 
  • Gijsbert Breedveld, Avdelingsleder Arktisk teknologi, UNIS 
  • Maria Philippa Rossi, kurskoordinator, UNIS
  • TBA, Norsk Polarinstitutt (sikkerhetsansvarlig) 

MÅLGRUPPE 

Kurset retter seg primært mot forvaltere, saksbehandlere og forskere med Svalbard som arbeidsfelt, men også andre med interesse for Svalbard og Arktis kan søke. Kursspråket er norsk. 

Spørsmål om Svalbardkurset kan rettes til kurskoordinator Maria Philippa Rossi, e-post: svalbardkurs@unis.no.