SIKKERHET

Sikkerhetsrutinene er knyttet til all ferdsel under kurset utenfor bebyggelsen i Longyearbyen og Ny-Ålesund. Sikkerhetsrutinene kan bare dispenseres fra av staben.

UTFORDRINGER
De største sikkerhetsmessige utfordringene på Svalbardkurset er knyttet til:

– kjøring med gummibåt
– fotturer i variert terreng
– eventuelle møter med isbjørn

ANSVARSDELING
Kurset må fungere som et team hvor staben og kursdeltakerne sammen opptrer slik at vi ikke får ulykker eller uhell.

Stabens medlemmer har et overordnet ansvar for å planlegge og gjennomføre kurset på en sikker måte. Den har kompetanse til å forebygge og mestre farlige situasjoner og yte bistand ved ulykker. Den har sørget for den nødvendige utrustningen. Staben skal selv stå for de viktigste sikkerhetsmessige operasjonene: orientere/navigere, bære signalpistol og rifle, ha sambandsutstyr og være båtførere.

Sikkerhetsansvarlig er ansvarlig for avgjørelser i felt som vedrører sikkerheten.

Kursdeltakerne må ta ansvar for egen sikkerhet gjennom utrustning (varme klær, mat og drikke) og oppførsel i felt. De vil få en grunnleggende innføring i feltmessige utfordringer på Svalbard (inkludert adferd når isbjørn oppdages), førstehjelp, samband, bruk av overlevingsdrakter og gummibåt. Hensikten er at kursdeltakerne skal ha basiskunnskaper til å kunne opptre riktig og kunne gjennomføre kurset sikkert under stabens ledelse.

Staben skal delegere oppgaver til deltakerne, noe det erfaringsmessig kan bli behov for særlig dersom vi splitter oss opp. Deltakere med spesielle ferdigheter som har sikkerhetsmessig betydning (båtfører, skytter, førstehjelp, samband), bes derfor om å informere sikkerhetsansvarlig om dette.

Om bord i Kystvakta vil sikkerhetsansvaret ivaretas av Kystvakta. Det gjelder også ilandstigninger gjort i løpet av seilasen med Kystvakta.

Testing av overlevelsesdrakter i Longyearbyen. Foto: Eva Therese Jenssen.

Testing av overlevelsesdrakter i Longyearbyen. Foto: Eva Therese Jenssen.
 

SMÅBÅT
Kurset vil bruke 4-5 småbåter. Deltakere skal inngå i faste båtlag. Båtføreren har full kommando over alt som skjer om bord.

Passasjerer og førere av alle småbåter skal ha overlevingsdrakter på. Drakten skal være forskriftmessig lukket under transport. Dersom deltakerne ønsker å kneppe opp for å fotografere, skal dette skje etter avtale og slik at bare en gjør det ad gangen. Draktene skal tas av ved ilandstigning da de kan bli ødelagt av å bli gått med. De skal spyles i ferskvann og henges opp etter bruk.

Når flere båter går sammen, skal det utpekes en lederbåt og en båt som går sist. De andre har ansvar for å følge lederbåtens fart og retning, holde seg godt synlig og i passe avstand. Lederbåten skal tilpasse farten så ingen båter blir hengende etter. Det er ikke anledning til å gå nært oppunder brefronter eller store isfjell.

En geværmann på første båt tar en rekognosering etter isbjørn i området hvor det skal gås i land før noen av de andre båtene kommer inn. Båtene skal trekkes eller bæres godt opp over flomålet og rekkevidden av bølger. Geværmannen er den siste som går om bord når vi drar.

ISBJØRN
Forebygging er den viktigste faktoren: Vi skal opptre slik at vi unngår å komme i kontakt med isbjørn og trekke oss unna på sikker avstand dersom vi ser en.  Når en gruppe personer går i terrenget, skal de alltid holde sammen. Det skal ikke være mer enn 100 meter til nærmeste rifle. Både stab og kursdeltakere sørger for at dette blir overholdt. Det skal være nok våpen til at vi har ett for hver 5. deltaker. En våpenbærer holder seg foran gruppa, mens en går bakerst. I gitt situasjoner/områder kan 100-meters-kravet bli innskjerpet.
Kun staben skal bære våpen (signalpistol, signalpenn og rifle). Det er ikke anledning for kursdeltakere til å gå med egne våpen (unntak: signalpenn). En person som ikke bærer våpen selv, skal heller ikke røre andres våpen.

Ved en farlig situasjon skal gruppa straks samle seg tett bak stabspersoner med våpen og adlyde nærmere ordre. Dette vil skaffe oss kontroll over situasjonen og bidra til at en isbjørn oppfatter oss som «store». Neste ledd i avskrekkringen er å lage mye støy (rop, slag på flasker, etc.). Staben vil eventuelt avfyre signalpistoler (lang rekkevidde) og signalpenner (kort rekkevidde). Skyting med rifle er siste utvei.

FELTLEIR
Når ei gruppe tar pause eller går til ro en stund, skal en person gjøres ansvarlig som isbjørnvakt. Vakta skal bære VHF-radio og våpen.

RADIO
Staben skal sørge for at det er med nødvendig radioutstyr på fotturer og i gummibåt. Det skal være radio i alle grupper dersom man skiller lag.

Det brukes VHF-sett fra Norsk Polarinstitutt. Kanal 5 er hovedkanalen (simplex-kanal for direkte forbindelse mellom VHF’er). Kanal 1 brukes dersom det ikke oppnås kontakt (duplex-kanal som går via repeter-stasjoner på fjell og også høres på NP’s stasjoner i Longyearbyen eller Ny-Ålesund). Kanal 6 (simplex) og kanal 3 (duplex) kan unntaksvis forsøkes. Kanal 16 er en ren (maritim) nødkanal som går til Svalbard radio og skal kun benyttes dersom nødvarsling på kanalene over ikke fører fram.

I småbåt vil båtfører fra staben også ha nødpeilesender. Denne vil utløse helikoptersøk når den slås på.

ALKOHOL
Ingen tillates å nyte alkohol nært opp til eller under en feltekskursjon, enten det er på land eller i båt. Personer som er indisponerte skal ikke tas ut i båt! Det er totalforbud mot alkohol om bord i kystvakta sitt skip.

TURER PÅ EGENHÅND
Turer utenom det offisielle programmet skal avtales med den sikkerhetsansvarlige og kursledelsen. En fra staben skal delta slik at ingen kursdeltakere går på egen hånd utenom bosetningene. Sikkerhetsinstruksen gjelder også for slike turer.

Lunsjpause ved Griegaksla på Kapp Linné. Foto: Eva Therese Jenssen.

Lunsjpause ved Griegaksla på Kapp Linné. Foto: Eva Therese Jenssen.